Hjernenerve
En Hjernenerve (Latinsk: Nervus cranialis) er en nerve som springer ut av hjernen eller hjernestammen.
Navn på nerver
I den humane anatomi forefinnes 12 par kranienerver, som tradisjonelt forkortes med deres korresponderende romerske tall. De er nummerert etter plasseringen av deres cellekjerner (nuclei) i hjernestammen. , f.eks. kranienerve I (nervus olfactorius) forlater hjernestammen fra en høyere posisjon enn kranienerve XII, hvis opprinnelse er mer kaudal enn de andre kranienervene.
Alle kranienerver bortsett fra nervus olfactorius og nervus opticus tilhører det perifere nervesystem, og innehar således axoner som er myelinisert av Schwann-celler (myeliniserende celler i det perifere nervesystem) i stedet for oligodendrocytter (myeliniserende celler i sentralnervesystemet). Nervus olfactorius og nervus opticus benevnes som nerver, men er teknisk sett ikke nerver, men tilhører fult og helt sentralnervesystemet. Disse springer heller ikke ut fra hjernestammen, truncus encephali, og har ingen kjerne der.
Note: teknisk er nervus accessorius splittet i en spinal accessory nerve og cranial accessory nerve, men den sistnevnte fusjonerer tidlig med nervus vagus.
Kranienerver hos ikke-humane virveldyr
Humane kranienerver er evolusjonsmessig homologt til de som gjenfinnes hos mange andre virveldyr. De første ti kranienerve-par har sitt felles opphav hos tetrapoder (amfibier, reptiler inklusive fugler og pattedyr). Kranienervene XI og XII ble utviklet hos den felles ancestor til amnioter (non-amfibiske tetrapoder), slik at det totalt er tolv par. Disse karakteristika er synapomorfier for deres respektive klader.
Tidak ada komentar:
Posting Komentar